Jeg kaller meg selv for en «toillat» tromsøværing, som i sin tid bega seg ut i verden på leting etter noe jeg ikke ante hva var. Det ble mitt lodd i livet å bli keramiker, lærer og veileder. Form, glasurer, temperaturer osv. måtte jeg lære meg å mestre. Respekten for dyktige keramikere og gode bruksgjenstander har alltid vært stor.
Samtidig hadde jeg denne trangen til å bryte konvensjoner. «Hva skjer hvis» var spørsmålet som jeg stadig utfordret studenter, men også meg selv med. Nå, når studenter er et tilbakelagt stadium har jeg bestemt meg for å vie meg helt og fullt til å lete etter dette noe.
Midt i mellom det spontane og det planlagte prøver jeg som den kaotiske systematiker jeg er å la materialet lede meg på ukjente stier.
«Hva skjer hvis…»
Dette er en noen av resultatene av letingen så langt. Letingen fortsetter ufortrødent. Man blir aldri ferdig så lenge det fins spørsmål.